Lysaker Kemiske Fabrik (Kjemiken)
Lysaker Kemiske Fabrik, også kalt Kjemiken, var en industribedrift på østbredden av Lysakerelven. Den var en av Norges eldste kjemiske fabrikker, etablert i 1859 gjennom et interessentselskap med navnet Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik (benmølla ser vi på nestøverste bilde). Navnet ble Lysaker Kemiske Fabrik i 1861, og det ble omgjort til et aksjeselskap i 1864 med advokat Henrik Homan, bankier Thomas Heftye og brukseier Johan Brandt i selskapets første styre (direksjon).
Det første anlegget besto av en svovelsyreavdeling med en gjødselfabrikk for fremstilling av fosfor- og nitrogengjødsel. Etter en brann i 1873 ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumsulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen. I 1890 ble det bygget en ny avdeling for produksjon av superfosfat (gjødsel), og bedriften bygget senere et eget elektrisitetsverk ved fossen. Det ble også laget en taubane under jernbanen for å frakte produkter til utskipning ved utløpet av Lysakerelven. I 1916 ble det anlagt et sidespor fra Lysaker stasjon inn til fabrikktomten.
Bedriften drev en periode egne svovelkisgruver på Ytterøy i Trøndelag og i Ølve ved Hardangerfjorden. Slik ble den selvforsynt med svovelkis.
Bedriften ble startet av familien Peterson, som senere ble eiere av Sollerud. Direktøren ved Lysaker Kemiske Fabrik kjøpte i 1925 det som var igjen av Lysaker. Fabrikken ble siden drevet av Lysaker Mølle.
Lysaker Kemiske Fabrik var kjent for å være en "tøff" arbeidsplass med hardt arbeid og mange ulykker. Arbeiderne ble utsatt for svoveldamp som var svært skadelig. Det fortelles at arbeidstøyet de fikk utlevert gikk i oppløsning i løpet av en måned. Men lønningene var gode.
Under andre verdenskrig (1940−1945) ble bedriften pålagt å produsere svovelsyre for den tyske okkupasjonsmakten som trengte syren til fremstilling av sprengstoff.
28. juni 1944 utførte Oslogjengen en vellykket sabotasjeaksjon mot fabrikken.
I 1947/1948 ble det installert nytt produksjonsutstyr som fjernet den stramme syrelukten som hadde plaget beboerne i området. Midt på 1950-tallet hadde bedriften rundt 120 ansatte og produserte hovedsakelig svovelsyre og superfosfat.
I 1969 ble fabrikken kjøpt opp av Borregaard A/S, og fabrikken ble året etter lagt ned. Produksjonen ble flyttet til Sarpsborg, da Borregaard utvidet sin kapasitet der. Fabrikkområdet er senere rehabilitert og bygget om til kontorer.
Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 54 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Christensen. Trygve. (1997). Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen. Eget forlag
Opplevelser langs Lysakerelva